KOKKEN SOM BARE LIKTE SUNDA OG HAPÅ
Egil Langemyr er ikke skuggredd, som man sa i riktig gamle dager, lenge før han så dagens lys i 1970. Han mener det er en fordel å være veldig glad i mat, og at man ikke må være redd for å prøve nye ting, dersom man skal slå innpå kokkeveien.
- En bør være åpen som en solsikke, og teste ut tilsynelatende umulige kombinasjoner og variasjoner, og være nysgjerrig og utforskende på nye produkter og trender. Du må være sulten på smaker, og du kan ikke være kresen.
- Det er litt viddig ved du, synger han på klingende bløt sørlandsdialekt. - Før jeg begynte på kokkeskolen var jeg ganske sær i matveien, mor ble sjokkert da jeg fortalte henne om veivalget mitt. Også du da, sa hun, som bare spiser Sunda på brødskivene! Men jeg lærte meg til å like Hapå da. Etterhvert. Og så var det gjort.
SMAKENE SOM TRUMFER SYN OG LUKT
- Noen matopplevelser du gjerne ville vært foruten?
- Nei, men enkelte retter er jo særere enn andre. Smalahove, for eksempel. Det er ikke noe du spiser aleine på en torsdag. Første gangen husker man. Ikke på grunn av kjøttet, men på grunn av hodeskallen på tallerkenen. Eller din første rakfisk. Eller parmesan. For det om det lukter vondt, kan det smake godt. Det er ikke alltid det henger sammen.
Så er det enkelte opplevelser man ikke vil gå glipp av. I min karrière er det to ting som har festet seg. Da jeg var på en storhusholdningsmesse i Bergen, og Kristoffer Aag skulle representere Norge i EM i serverigskunst på Island. Vi besøkte restauranten han jobbet på der han anbefalte oksetartar med en hvitvin til. Den smakskombinasjonen der var uovertruffen. Jeg har ikke spist tartar siden, og dette er tre år siden. Jeg er livredd for å ødelegge den komboen, den var helt rå, og en fantastisk opplevelse. Neste gang vi skal til Bergen, bærer det nok rett tilbake dit.
FRA SUNDA TIL SKREI
- Noe du ennå har uprøvd da?
- Ja, naturligvis. Lakris på skrei, for eksempel. Jeg har ikke fått testet det ennå. Høres litt rart ut, må jeg innrømme, men jeg får suse ut på Kitchen og kjøpe lakrispulver så jeg rekker det før stengetid, avrunder Egil, som et vandrende bevis på at det er minst en galakse mellom Sunda og skrei i hans verden.